80-årenes sportsvise
Ungdommen like fra Arilds tid,
Arild, Arild!
higer mot idrett og kappestrid,
det er så mandig, at gid!
Krokket, krokket, det er en herlig sport,
dertil kreves trening av beste sort.
Toddy må aldri smakes,
og wienervals forsakes.
Det nytter knapt
å trene slapt
når det gjelder en krokketkamp.
Landtur er også en edel sport,
landtur, landtur!
Bare den ikke blir drevet hårdt -
da er den siste sort.
Vandre, vandre ut i Guds fri natur,
det har gitt oss mandig og fin figur.
Hver søndag vi mosjonerer,
til Lade vi spaserer,
med energi
klarer vi
strabadserne med bravour.
Sporten er nådd til et høit nivå,
heia! heia!
Aldri må sporten bli plump og rå,
i skihopp man aldri må stå.
Kvinner, kvinner
må ikke slippe til.
De må bare gjøre som mannen vil.
og marsjkonkurranser må de
aldeles ikke gå i.
En kvinnes dyd
er hjemmets pryd,
og må ikke stå på spill.
Kuler å klinke og keglespill,
krokket, krokket,
hører den riktige sportsmann til,
og gjør ham, vennlig og snild.
Gleden, gleden ved å slå snurrebass
byttes ikke med slappfiskens toddyglass.
Men velociped å ride,
på isen blank å glide,
det gir en mann,
vips på stand,
blandt kvinner en første plass.