En innflytters vise om Trondhjem
Æ kom som student, som så mang ainner gjør
Æ lært mæ jo fort dialekten
Og om vinter´n så regne det mer enn det snør
For vinter´n sku ha vært kvit og klar,
en drøm om at våren e nær
Å gå der og vente
å treffe ei jente

Men vinter´n i Trondhjem vart aldri som vintra sku vær

Ei vise om våren i Trondhjem
Blir alltid ei vise som e litt for kort
Når endli´ eksamen e over,
du går ut, da e våren allerede bort
Men våren sku ta seg bedre tid
Og kroppen vær lett som en fjær
Og du sku bli kjent med
ei vårvakker jente

Men våren i Trondhjem vart aldri som våra sku vær

Og visa om sommer´n i by´n min
den handle om køa på reisebyrå
Om tåke og regnvær og kulde
Sjøl nudistan har tjokkgenser´n på
Men sommer´n sku vær lyseblå
og varme et sommerbegjær
Og du sku vær solbreint
tætt innte ei jente

Men sommer´n i Trondhjem vart aldri som somra sku vær

Men høstvisa den ska bli vakker!
For høsten i Trondhjem den kjæm som ei trøst
Ja rett nok så regne og blæs det,
men det ska det jo gjør når det e høst
Om høsten kjenne du at du e te
der du kjæmpe dæ fram med besvær
Og folk tår tett sammen i busskø og vente
Og tætt innte dæ
står ei jente, ei jente

Ja om høsten er været i Trondhjem slik høstvær ska vær.

Tekst: Ralph W. Bernstein
Melodi: Arild Dragset