(Tekst Tor Gunnar Heggem, melodi Eli Moen)

Jeg husker fra min ungdom hvordan mannen av i går
gjorde kurtise for sin kvinde.
Han bukket alltid høflig, og han kysset hennes hånd
og røpet aldri hva han hadde i sinne
Han ba sin sin kvinne med på kinograf og resturang,
på kjelken bak oss satt han med sin lange stang
og styrte kjelken for sin venninde

Romantikk, romantikk
et lite smil, et lite nikk,
det var nok for de gamle piker

Og fridde han, så rødmet vi og hvisket frem vårt ja,
slik måtte det være. Slik var skikken.
Han torde knapt å kysse oss før bryllupsklokken slo,
Vi måtte nøye oss med romantikken.
Vi måtte alltid passe på så ingenting gikk galt.
En ubetenksomhet, det kunne bli fatalt,
så gikk da grensen ved strømpestrikken.

Romantikk, romantikk
et lite smil, et lite nikk,
det var nok for de gamle piker

Men årene gikk fort. Moralen ble lagt bort.
Det sjokkerte den gamle skole.
Den unge Eva sto frimodig frem og lo
og kastet brystholder, skjørt og kjole.

Romantikk, romantikk
et lite smil, et lite nikk
var mer enn nok for de gamle piker

For vi var født for tidlig, før pille og spiral.
De unge gjorde kort prosess med gammledags moral.
Romantikk, romantikk
et lite smil, et lite nikk,
var mer enn nok for de gamle piker

Men nå er ringen sluttet. Nå er det blitt som før.
For nå er moralen på ny fornøden.
Og to som søker sammen må som dengang regne med
å elske hverandre inn i døden.
Nå gjør ingen lenger det som alle gjorde nyss
Nå tar du sjanser selv med litt for hete kyss,
slikt legger en demper på elskovsgløden.

Romantikk, romantikk,
et lite smil, et lite nikk
får være nok for de unge piker.