Trondheim, je t'aime (Trondhjemsvise)
[Vers:]
Stjerneklar natt; en følelse brer sæ igjen
Kæm hadde trodd den hadde et slikt vingespenn?
Soleklar dag, og mitt hjerte slår fort i mitt bryst
Herlig det e å fylles av liv og av lyst
[Ref:]
Gjænklang i Notre Dame,
Montmartre i solnedgang
Vandre i Champs-Élysées
Seinen, Triumfbuen,
tona fra Metroen
Æ sjer meg rundt,
og æ veit med en gang at Paris
– je t'aime!
[Vers:]
«Nordens Paris kalt Tromsø» – det må værra feil
Du skal få sjå ei gåte, Paris i et speil
Nidarosdomen e prikk lik Paris' Notre Dame
Vårt Tour Eiffel, det snurre og har restaurant
[Ref:]
Domen med klokkeklang,
fæstning i solnedgang
Æ vandre Bakklandet ned
Bybrua, trønderbart,
Trampe har superfart
Æ sjer meg rundt,
og æ veit med en gang at Trondhjæm
– sjø-tæm!
[Bru:]
Der e nå rødt, sje, ei mølle, et hjerte i brann,
la Belle Époque, som et sirkus, en lekker cancan
Leken og tørst, ja æ nyte av UKA i år
Tida opphøre, men Samfundet e og består!
[Ref:]
Domen med klokkeklang,
fæstning i solnedgang
Æ vandre Bakklandet ned
Bybrua, trønderbart,
Trampe har superfart
Æ sjer meg rundt,
og æ veit med en gang at Trondhjæm
– je t'aime
[Vers:]
Fæsten e slutt; æ vandre i gata så bred
Elgsæter gate er reineste Champs-Élysées
Trondhjæm e byen æ bor i, vil leve og dø
Det e næmlig sånn at Trondhjæm
– æ ælske dæ, sjø!