Nyinnspilling med Tor Jemtland fra 1967. Han sang
også originalen.

I et bittelite rom oppå, loftet
har jeg seng og bord og vaskestell
og et skap med dress og lusekofte,
men jeg koser meg likevel, — ja, jeg koser meg likevel.

Fra mitt vindu ser jeg snorer med laken,
ingen skoger, ingen blåe fjell,
bare muren grå og kald og naken, —
men jeg koser meg likevel, — ja, jeg koser meg likevel.

Og her i ramme har
jeg som min gjest
vertinnens gamle far på skytterfest.
Han stirrer ned fra min vegg
og mumler lurt bak sitt skjegg:

I et bittelite rom oppå loftet
har vi seng og bord og vaskestell
og et skap med dress og lusekofte,
men vi koser oss likevel, — ja, vi koser oss likevel.

Jeg har knekkebrød og ost neri skuffen
til min frokost som jeg steller selv.
Jeg har bare margarin på loffen,
men jeg koser meg likevel, — ja, jeg koser meg likevel.

Stundom ønsker jeg meg kaffe på senga
for det er så trist å koke selv,
kaffe er´ke med i månedspenga,
men jeg koser meg likevel, — ja, jeg koser meg likevel.

Og borti kroken bor
som venn og gjest
en liten musemor, —
hun liker best
et stykke flesk og litt rull,
men piper lell fra sitt hull:

Vi har knekkebrød og ost neri skuffen
til vår frokost som vi steller selv.
Vi har bare margarin på loffen,
men vi koser oss likevel, — ja, vi koser oss likevel.