Under Domen (Trondhjemsvise)
[Forspill.]
[Vers:]
Før æ kom te byen
hadd æ sognedialekt
En spinkel gutt med kvisa
som sku bli arkitekt
[Preref:]
Det tok dæ ni år å ta graden,
for du va med i tre kor
Brukt alle våre tima
på hyblan der ingen bor
[Ref:]
Og rett her ved Domen
visst vi at vi va hjæm
– med utsikt te Domen
fant æ min sjelevænn
Dæm andre kan ha det andre for sæ selv,
så lenge vi ser Nidarosdomen hver kveld
[Mellomspill.]
[Vers:]
Tårnet opp på Tyholt
slår nok en piruett,
og alt vi tok oss te
har det grønne spiret sett
[Preref:]
I lysan fra Fæstningen
så gikk æ ned på kne
I lyset på St. Olavs
ble to av oss te tre
[Ref:]
Og rett her ved Domen
ble du og æ te vi
– med utsikt te Domen
Et øyeblikks magi
Dæm andre kan ha det andre for sæ selv,
for vi tre ser Nidarosdomen hver kveld
[Mellomspill.]
[Vers:]
Det rare med små unga
e at plutselig bli dæm stor,
og før æ fikk snudd mæ
hadd jenta vår blitt mor
[Preref:]
Åja, tredje hakk på stammen
har også blitt student,
går i dæm samme gangan
som æ og ’n Edgar kjent
[Ref:]
Og rett her ved Domen
tråkke hu sin sti
– med utsikt te Domen,
som æ gjorde i mi tid
Dæm andre kan ha det andre for sæ selv,
så længe hu ser Nidarosdomen i kveld
[Bru:]
Hver odde oktober
så lage dæm unge sæ fæst
Selv gamlingan får kåmma
– vi e bedt som hedersgjæst!
[Ref:]
Og under sirkustaket
føle vi oss alltid hjæm
I kjære Cassa Rossa
har vi en evig vænn
Dæm andre kan ha det andre for sæ selv,
for Samfundet stråle i kveld
Ja, Samfundet stråle i kveld!