[Vers:]
Kjære grønne AtB-buss, det var nettopp her jeg falt
Sjette januar i vinter mens det ennå blåste kaldt (Berg Studentby)
satt jeg her i dette setet – jeg så bak, og han så fram, (Østre Berg)
og jeg syntes at det vakreste som fantes, det var ham

[Preref:]
Aldri før, og aldri siden, har jeg sett noen så skjønn
– var på utveksling fra Hellas, var så kvalm at han var grønn – (Moholt Studentby)
og i månedene som fulgte gikk hver morgen som en rus, (Moholt)
men jeg snakket aldri til ham, for vi var jo på en buss

[Vers:]
Dra meg baklengs opp til Dragvoll!
Det er over nå for meg!
Alt jeg elsket ser jeg for meg
mens det sakte flyr sin vei

[Vers:]
Vårens grønne blomsterteppe la seg over Trøndelag
Å, forbannet disse lepper som holdt kjeft hver jævla dag! (Voll Studentby)
Så jeg dumpa i et håp om at han heller ikke sto, (Bergheim)
og at – hvis vi sås til konten – at det kunne bli oss to,

[Preref:]
og nå kjører jeg til konten slik en kjører til sin grav,
for min elskede fra Hellas har for alltid steget av (NTNU Dragvoll)
Kjære grønne AtB-buss, jeg skal aldri elske mer;
sensor tok mitt hjerte – hun gav ham beste karakter!

[Ref:]
Dra meg baklengs opp til Dragvoll! (Dragvoll!)
Det er over nå for meg! (Her skal du av!)
Alt jeg elsket ser jeg for meg (Skal hun til Låven?)
mens det sakte flyr sin vei (Estenstadvegen!)

Jeg grep aldri sjansen,
og nå er min prins blitt skjebnens rov!
Jeg får aldri hviske til ham når han går:
«Good bye, my love!» (Lo-o-ho-ve.)

Denne visa kom aldri til scenen. Kun uker før premieren ble den dessverre strøket fordi revyen var for lang. Riktignok hadde notene allerede blitt sendt i trykken i viseheftet til revyen – og dermed er den på et vis offisiell som revyens studentervise.