Byen i mitt hjerte (Studentervise)
fra Vivillé (UKA-19)
[Prat:]
Hallaien! Her var det mange mennesker!
Men e det noen her fra verdens beste by?
Eg vet'sje med dokker, men eg pleier å si at
eg e'sje fra Norge – eg e fra Bergen!
[Vers:]
Eg e født i Bergen by,
isje langt fra Bellevue,
har vokst opp imellom syv berømte fjeller,
men den dag eg ble student
fikk eg livet endevendt,
for da reiste eg fra byen i mitt hjerte!
[Prat:]
Bare midlertidig selvfølgelig. Eg e fortsatt folkeregistrert i Bergen,
men de hadde isje byggingeniørstudiet på UiB.
[Vers:]
For å si det med få ord:
Eg måtte dra langt opp i nord,
og i Trondheim ble eg helt månebedotten.
Kor går bybanen ifra?
Kor e Askøybroen da?
Og trikken tok meg isje opp til Fløyen.
[Ref:]
Ingenting var sånn som heme,
livet va'sje lett i Trondheim by!
[Prat:]
Studentlivet var no fint nok, det.
Tenkte eg skulle en tur på kvarteret, eller ka dokker kaller det,
men eg holdt på å gå i bakken da eg så det.
Det e rødt, ja, men rundt?!
Kom an igjen, Trondheim, se på deg selv!
[Vers:]
Ingen skjønte ka eg sa;
måtte legge på en A,
for her heter det visst UKA, isje UKEN,
og ølboksen var grønn,
men smaken isje like skjønn,
og de kalte han for Dahls og isje Hansa.
Lenge var eg isje blid,
men så kom eg litt på gli;
dro på stadion for å kose meg med fotball,
og stemningen var bra
– ja, den skal de få ha –
for Brann vant kampen, men i svart og hvite drakter …
[Ref:]
Noen ting var sånn som heme,
livet var OK i Trondheim by!
[Prat:]
Eg dro isje hjem te Bergen like ofte som tidligere.
Det e mye halvfint å se på i Trondheim.
[Vers:]
Domen kan få min honnør,
men bryggerekken – sett det før!
Han e'sje engang listet hos UNESCO.
(Så eg sto der og var mildt sagt lite imponert,
helt til …)
… eg brått møtte en gutt,
og da skjønte eg til slutt
at de tyter like mye her som heme!
[Prat:]
Han tøt høl i hovet på meg
– bare snakket og snakket så eg nesten ble gal … så no e vi kjærester.
Tenk det! Meg og en trønder! Eg kan aldri si det til min mor og de, men …
[Vers:]
… etter det, sånn pø om pø,
skulle fordommene dø,
tenk at trøndere e litt som oss fra Bergen!
Vi e høylytte og kry,
og vi elsker hver vår by …
og vi e begge glad vi isje e fra Oslo!
[Ref:]
No føles det litt sånn som heme.
Livet e'sje verst i Trondheim by!
[Rolig vers:]
Det e på tide å si takk;
fem år var alt vi rakk,
og eg kjennar litt på klompen nedi halsen.
Å, min gamle kjære venn,
vi to treffes nok igjen,
for no finnes det to byer i mitt hjerte.