[Vers:]
Du har vært tema for mang en ballade,
emne for endeløs vakker lyrikk.
Rosenrød ros til din vakre fasade,
inderlig savn etter din gamle skikk.

Tillat meg Trondheim en svulstig reprise,
ikke la smigeren være til bry.
La meg med kjærlighet synge min vise,
rose mitt hjemsted, mitt rike, min by.

[Ref:]
Hvor mange sanger er for mye?
Mon tro om du en dag går lei.
Vi har hørt både gamle og nye,
men har alltid en sang til om deg.

[Vers:]
Du kan la frosten og uværet dvele,
vakker, selv i den mest bitende vind.
Selv måltrosten mister sin munn og sin mæle,
en gammel stad som tar inn unge sinn.

Fra Bakklandets messe og Nidelvens trille
til Gråkallens toner og fjordens sonett
går sangen som spilles selv når det er stille,
en solo i Trondheim er alltid duett.

[Ref:]
Hvor mange sanger ...

[Vers:]
Finnes det ord for når Singsaker synger
sin menuett som et ømt frieri.
Til gråor og alm som så lekende gynger
så bladene rasler i skjønn harmoni.

I dag som i går, og hver dag som vil komme
vil jeg ha utsikt jeg aldri går lei,
et sted hvor jeg kan få la minnene flomme
og synge om byen som støtt sang for meg.

[Ref:]
Hvor mange sanger ...