Mor gråt av glede da hun så'n Ole myse,
han smilte forsiktig, hu tok på'n kyse.
På skolen så fikk han sine første venner,
de sparka med ball, lekte tampen brenner,

men da Ole fikk selskap av en lillebror
som rota på gulvet blei'n plutselig stor.
Ole fikk skylda, mor sa klart ifra,
hu kjefta på'n Ole, «Det tåler’n,
han klarer seg jo bra!»

Etter skolesekk tok Ole studenterlua på
Han grua for å flytte, spent på hvordan det sku gå
Han gleda seg til å få en ny kamerat
Men fikk bare lov å sitte på åtte små kvadrat

Alt han kunne gjøre i et år var å la vær
I en by hvor fortsatt ingen helt vet hvem han er
Men han var jo student, kommentarfeltet sa ifra
De kjefta på’n Ole, «Det tåler’n,
han klarer seg jo bra!»

Ole rusla rundt på kveldstid og kikka inn til andre
Familier og par som var sammen med hverandre
Han drømte seg bort, og han var ikke alene
For det gjorde også Ida, Tobias og Helene

Alle hadde samme skjebne, de var overlatt til seg selv
Og hvis andre som dem satt for tett en kveld
Kom en dame på TV og sa klart ifra
Hu kjefta også på’n Ole, «Det tåler de,
de klarer seg jo bra!»

Nå har Ole tatt av lua og sagt siste farvel
Han orka ikke mer av «nei» og kjeft og smell
«Han klarer jo seg bra», det snakka alle om
Men nå står åtte små kvadrat helt tom

Nå må vi kjefte på dem, for vi ble valgt som de siste
Tør å velge oss før, vi har ingen å miste
Når lillebror blir student, hvordan går det da?
Aldri ta det for gitt
at «Han klarer seg jo bra».