Nyinnspilling med Siri Nansen Jemtland og Tor
Jemtland fra 1967, disse framførte også visa i 1953.

Jaggu er det trist om da´n,
dårlig lite mord og ran,
men vi er ør og spenna gal
for vi har vært på cowboyfilm på Rosendal.

Ååååå — Ååååå
fra vi kom og til vi gikk så sa det: Bang.
Ååååå — Ååååå
gjennom lufta suste glass og møblemang.

Og hele tia så sto´n Rogers bare og kaldflira.´

Uten noe dikkedar
rydda´n hver en jævla bar,
dengte skurken uten skån,
så ikke en gang mora kjente trynet på´n.

Ååååå osv.

Og hele tia osv.

Rogers klatra med gitar
inn i damas boudoir,
en som prøvd´ å jekke´n ut
rei ut gjennom døra på en kulesprut.

Ååååå — Ååååå
på et blunk ble gitar´n bygd om til kanon,
Ååååå — Ååååå
det er´ke verst å bruke plekter som patron.

Men Rogers var ikke dårligere kar enn at han spelte på´n etterpå, han.

Ørkensand og måneskinn,
Roger hviska: «Er du min?»
Dem smelta sammen i et kjøss
å dægern å dem klina gitt, ja dra til sjøs.

Ååååå — Ååååå
hele salen satt og stønna, ja dem hvein,
Ååååå — Ååååå
og på galleri satt søstra mi og grein.

Men selv midt i kjøsset så hadde´n Rogers ene handa på pistolen.

Hvor skal vi få penga fra
til kino, røyk og ukebla?
Selge skjorta på auksjon,
for til mandag er det Hopalong med mod´rasjon.

Ååååå — Ååååå
Folka trur at vi er splitterpine gal,
Ååååå — Ååååå
cowboy er og blir vårt store ideal.