Nyinnspilling fra 1967.

(Melodi: Den tapre landsoldat)

Det var i 1905, det var i 1905,
vi dro med fynd og klem, ja, vi dro med fynd og klem.
Det var i 1905, vi dro med fynd og klem,
det var i 1905 at vi dro ut med fynd og klem.
Og spør du når vi dro ut, så var det 1905,
og spør du hva vi dro ut med, så var det fynd og klem.
Og da det vel var slutt, så ble det festsalutt,
da vi dro hjem igjen.

Den gang vi dro avsted, den gang vi dro avsted,
Krag-Jørgen tok vi med, ja, Krag-Jørgen tok vi med.
Den gang vi dro avsted, Krag-Jørgen tok vi med.
Den gang vi dro avsted så tok vi alle Krager´n med.
Og spør du hvor vi dro hen, så var det langt avsted,
og spør du om Krag-Jørgen, så hadde vi den med.
Og jaggu ble det skutt, en kraftig festsalutt,
da vi dro hjem igjen.

Vår appetitt var fresk, vår appetitt var fresk,
vi spiste kjøtt og flesk, ja, vi spiste kjøtt og flesk.
Vår appetitt var fresk, vi spiste kjøtt og flesk,
vår appetitt var fresk, vi spiste erter, kjøtt og flesk.
Og spør du om vi åt, så var appetitten fresk,
og spør du hva vi åt, var det erter, kjøtt og flesk.
For god og kraftig mat, det trenger en soldat,
som er på grensevakt.

Da vi en dag dro hjem, da vi en dag dro hjem,
det var med fynd og klem, ja, det var med fynd og klem.
Da vi en dag dro hjem, det var med fynd og klem,
det var i 1905, at vi dro hjem med fynd og klem.
Vi husker godt vi dro hjem med veldig fynd og klem,
og tar vi ikke feil, var det nittenhundreogfem.
Da hørtes uavbrutt vår glade festsalutt:
Hurra, hurra, hurra!