Nyinnspilling fra 1967.

Hvis du har fått en flekk på hjernen,
og det er aldeles umulig å fjerne´n,
og du ikke greier å viske bort´n,
da er det bare en ting som hjelper,
og det er forsyne meg — fiskesporten.
Vel å merke, hvis man har utstyret i orden:
Vadere, varmt undertøy, sammenleggbar hov,
ditto klepp, fiskekurv og minst to stenger,
helst tre, — ørretstang, tohånds laksestang
og slukstang. Vaselin, nål og tråd.

Man blir lei av menneskene, ikke sant?
De er så dumme, farer helst med tøv og tant,
det er så mange materialister
av den sure, griske sorten.
Vi har dem her i byen og,
og mot dem vet ikke jeg annen råd enn fiskesporten.
Men utstyret, det må´n ha i orden:
Splitcanestang, — bambus holder ikke, snakeringer,
agat toppring og korkhåndtak med fluefeste.
Også må det være ordentlig snelle, helautomatisk
med laksegir og snørefører. Også en liten tutt her
på siden. Og husk: det må være dyre saker.
Ja, også en ting til: kordestål i slukstanga.

Livet er så ensformig her i staden,
de samme ansikter å se på gaten,
så mye smålighet og sladder, tisk i porten.
Mot sånt fins det bare et eneste botemiddel,
og det er, gud hjelpe meg, fiskesporten.
Men jeg må innprente det med utstyret: Førsteklasses
snøre, dobbelttapered nylon, og nailen fortom, flueboks,
en til tørrfluer og en til våtfluer. Tørrflueolje så
flyter fluen bedre. Apropos fluer, så vil jeg overlate
det til den enkelte. Der spiller personligeheten en viss
rolle. Selv har jeg gjort gode erfaringer med Green-
wells Glory. men jeg nekter ikke at en March Brown også
kan ha sine fordeler.

Nå er jo saken den, at fisk fins det som bekjent
ikke, selv har jeg aldri fått en eneste en, ikke
en eneste en, men fisket har jeg. Også har jeg
hatt utstyret iorden. Og ikke en eneste gang har
det hendt meg at jeg har fått backlash, og det er
viktig. Meget viktig. Kanskje det viktigste av alt.