Nyinnspilling med Tor Jemtland fra 1967.

Jeg har aldri vært en glad student,
jeg må heller stå som eksponent
for den store duskemassen,
den som ingen tenker på.

Jeg var full av lyst til å ta fatt
Når jeg hjemme på min hybel satt,
og jeg så meg selv i ånden
som et midtpunkt her i salen stå.

I min formannsperiode
var det ei den episode
som jeg ikke mestret flott.
Jeg ble alltid møtt med heder,
jeg var født den store leder,
og var venn med flere av datidens store personligheter,
jeg nevner i fleng: Gabriel Scott,
Jeg la opp et helt semester
med et veld av store gjester,
det var virkelig nivå.
Og som toppen på suksessen,
ble jeg skrevet om i pressen,
og tatt opp blant Sorte Får.

Men for slike gleder ble jeg snytt,
ikke en gang omtalt i Studenternytt,
i den store duskemassen
er man liten blant de små.
Jeg var full av lyst til å ta fatt
når jeg hjemme på min hybel satt,
og jeg så meg selv i ånden
som et midtpunkt her på scenen stå.

Jeg var proppfull av talenter
og var en av de studenter
som ga Trondheimsvisen ry.
Selvsagt var jeg og forfatter,
hele salen gråt av latter,
det var virkelig revy.
Det skal nerver til å tåle
projektørens skarpe stråle,
med salongen fullt besatt.
Jeg ble matt av all applausen,
og ble gratulert i pausen,
og tatt opp som Gylden Katt,

Men for slike gleder ble jeg snytt,
teater passet ikke helt for mitt gemytt.
I den store duskemassen
blir talenter dysset ned.
Ikke alle kan få laurbær på sin vei,
hva var vel de store gutta uten meg.
DET VAR MEG SOM SØRGET FOR APPLAUSEN
når de store inn i salen skred.