Nyinnspilling fra 1967.

Noen priser skjønne kvinner ....
Andre nyter vin....
Bestiger kanskje steile tinder....
Snuser kokain ....
Livet byr så mange rike gleder her på jord!
Selv så koser jeg meg helst med et koffertmord.

Jeg tar kofferten med meg til godsekspedisjonen.
Det er leitt at det sjelden blir mer enn en pr. dag.
Men spaserturen gir meg den daglige mosjonen,
og det hører jo med til mitt fag....
På min veg titter jeg på de skjelmske unge piker,
og formaner noen barn som vil slåss.
Så leverer jeg kofferten på sentralstasjonen,
den skal sendes til noen på Moss.

Så vemodig jeg minnes den første gang jeg vandret
med en koffert i hånd (svinelær med remmer små).
Siden er mangt og meget blitt sørgelig forandret:
Jeg er verkbrudden, gammel og grå.
Å — den jul jeg kom over den første forskjærkniven!
Å — min bensag som jeg fikk av mor!
Ja — min bensag, min kniv og en passelig stump blyrør
ble for meg aller kjærest på jord!

Muntre piker jeg elsket! Mitt liv det var å feste!
Ingrid, Kiss, Jacqueline, — jeg minnes særskilt dem!
Men til Moss ble de sendt, — ja — i alle fall det meste..
Og jeg tror at det nådde vel frem.
Akk — en lokk nesehår og noen bleke kinner
var omtrent alt jeg hadde igjen!
Men mitt liv fikk nytt innhold, — jeg finner atter gleder,
jeg er flyttet inn på gamlehjem!