Nyinnspilling fra 1967.

Teksten er skrevet av Odd Nansen. Originalen ble framført av Aage P.
Elmenhorst. Visa ble en stor slager på Chat Noir i Oslo med Einar Rose.

Da jeg første gang i mit liv var tørst da kom min mor og ga
mig litt mjelk og sa
atte mjelka den var bra.
Da hun siden prøvet med vand så sa jeg: Tak, jeg ska´ke ha
i vandet det bor
jo fiskene mor
vi kan da´ke drekke det da?

Refr.: Det er liddelig flaut da git å drekke bare vand
men blanda med whisky kan det jo til nød gå an
men reneste vare smaker besst
og reneste vare fyller mest,
det må til i storm og blest.

Engang blev jeg syk og blev lagt ind på en kjempemessig sal
på et et hospital,
det var magan, som var skral.
Doktor´n skjønte slets ingenting og situationen var fatal
Men saken den var
jo enkel og klar:
Jeg hadde vært reint for total.

Refr.: Det er farlig for magan git å drekke bare vand ---

Engang holdt jeg på å krepere i Saharas ørkenland
Jeg tok det som en mand
skjønt jeg lå på gravens rand.
Hvor jeg snudde hue så så jeg bare himmel, sol og sand
Jeg skjønte jo sjæl
jeg trørsta ihjæl. —
Da var det jeg ba om litt vand!

Refr.: Det er liddelig flaut da git å be om bare vand ---

Siden kan jeg tydelig huske at jeg var i nød engang;
tenk jeg lå og slang
utpå sjø´n i bare tang.
Skuta den var sunket tilbunds, jeg syntes tiden faldt litt lang,
jeg lå der å fløt
det var jo litt bløtt
jeg svelja og gulpa og sang:

Refr.: Det er liddelig flaut da git å gulpe bare vand ---