Tekst Marit Sofie Todal, musikk Bjørn
Willadsen.
På scenen: Kristin Nordstrøm.

Kan en ha det ber i sinne?
enn nårn dorme lett i sola
de e gått å verra mennesk
å ha heimadresse jorda.
Det e vår i veien vårres.
De e grønne skudd på hekken,
kailln hainn driv på ut å jåbbe
me å dresser hageflekken

om dæm krige litt i utlainne
de spell itj nå å sei
så læng vi har vår egen
stille fine villavei

Kailln har bøgd de hærre huses
å kom ungan åran etter
de va kollikkvondt og regningsbud
å mange våkenetter
men no har de blitt så stille
at de skull du aildri sjå
ungan vår har gått på gymnas
å avla barn å fløtta frå.

ungdom sless me kniv på Kålstad
de spell itj nå å sei
så læng vi har vår egen
stille fine villavei

De har vesst skjedd ett mord i Midtbyn
A en kollisjon på Ila
Men her i veien vårres
kjøre de så lite bila
Unga sniffe lim på Lamon
æ brodere på stramei
de ska bli en klokkestreng
te stua i vår vei

om dæm krige litt i utlainne
de spell itj nå å sei
så læng vi har vår egen
stille fine villavei

På verandan sitt vi åfte
når de kvelles åver byen
eiller rusle runt i hagen vår
og glane oppi skyen
for stjernemyriaden e no aillti like sjønn
om dan´ kainn du vesst sjå´n i fra botten av en brønn

For stjernekrig og osonlag
de spell itj nå å sei
for vårres stjernehimmel
over vårres vesle vei.