Tekst Forfatterkollegiet, melodi Bjørn Willadsen.

Stilt attmed Elva ligg Trondhjæm,
by´n som fortjene en sang.
Aldri har æ lengta sånn hjæm
som da æ va bortreist en gang.
Tænk å vær oppvokst i Trondhjæm
der´n Hjallis og´n Bratseth e født,
der folk går sæ kveldtur te Lykkens Portal
ved Elva for å spøtt.

Trondhjæm, Trondhjæm,
Ingen by e så fin!
Midt i mitt hjærte ligg Trondhjæm,
for det e byen min!

Vårn e så vakker i Trondhjæm,
hvis du har foinne en venn.
Da rusle vi hånd i hånd hjæm
te Lamon og Ila igjen.
Om vintern ligg isen i gatan.
Du tar med dæ venn din på spark.
Og bli du litt frossen, så tine du snart
av trondhjæmspi og kar

Trondhjæm, Trondhjæm,
Ingen by e så fin!
Midt i mitt hjærte ligg Trondhjæm,
for det e byen min!

Dæffor vil æ bo i Trondhjæm.
Her smile folk og e glad.
Siden, når Gud tar min ånd hjæm,
går æ te Den Evige Stad.
Der sjer æ Domen og Stiftsgårn,
og Elva går svengat og djup.
Og når æ går inn te Vårherre teslutt,
så får æ trondhjæmssup!

Trondhjæm, Trondhjæm,
Ingen by e så fin!
Midt i mitt hjærte ligg Trondhjæm,
for det e byen min!