Nyinnspilling fra 1967.

Siden jeg den første gang
drømte denne enkle sang
langt tilbake i en svunnen tid,
har så mang en Jakob hatt
slike drømmer dag og natt,
higet opp mot høydene med flid.

Du kan drømme deg bort fra en verden
som er kjedelig, frynset og grå.
Trinn for trinn opp på stigen går ferden,
dit hvor himmelen alltid er blå.

Du som før var forsømt
kan bli stor og berømt,
og du kjenner det svulmer i ditt bryst!

Men så står du igjen nedpå jorda
og du er bare Jakob som før.

Høstens store sensasjon
det var valg og nom´nasjon,
drømmestigen fikk da stor trafikk.
Parti «ditt» og parti «datt»,
alle trygt i sadlen satt,
det var klart at alle flertall fikk.

Mitt parti hadde beste programme´
og på listen stod jeg selvsagt først.
Mine motstandere ble så tamme,
når de hørte min lokkende røst.
Jeg korn helt sikkert inn,
og gikk opp flere trinn,
jeg ble statsråd og derpå fylkesmann.

Som bekjent kom jeg ikke på tinget,
jeg står nede på jorda igjen

Alle kjenner sikkert meg,
for på drømmestigens vei
har jeg gått i mange herrens år.
Trinn for trinn har jeg gått opp,
håper å nå stigens topp
så jeg engang bispestolen får.

Da jeg drog var jeg temmelig sjabby,
men jeg visste å komme meg opp.
I fra Finnmark til Westminster Abbey,
gikk min ferd til berømmelsens topp.
Men så kom jeg da hjem
og var en iblandt dem
som gikk rundt med en bisp i magen sin.

Nå er Norge atter fritt
landet er blitt mit og ditt.
Seieren er vår og krigen slutt.
Midt i seierens gledesrus
ligger verden nesegrus
i beundring for at vi holdt ut.

Vi er en av de store nasjoner
som skal reise en verden påny.
Lille Norge med tre millioner,
har nå endelig vunnet sitt ry.

I en kjempestor ring,
går allverden omkring.
Jakob Nordmann som sentrum og som sol.

Men en dag står vi atter på jorda,
og er en av de små slik som før.