overskrift: Go-A-Head (UKA 1945)

Last ned visehefte (3,0 MB). [http://sit-ny.samfundet.no/media/revyprogram/1945_go-a-head_program_ocr.pdf]Lydopptak (nyinnspillinger fra 1967): Åpningssang (Go-a-head) [index.asp?lyd=Åpningssang (Go-a-head)]Jakob på drømmestigen [index.asp?lyd=Jakob på drømmestigen]Mannjevning [index.asp?lyd=Mannjevning] (med Dag Romlien og Nils Slaato) Pia og soldaten [index.asp?lyd=Pia og soldaten] (med Pusa Lefring og Kjell Foss) UKE-daljen har bånd og "oppheng" som illuderer en fallskjerm. Dette henspeiler selvsagt på åpningssekvensen der skuespillerne kom dalende ned fra trekk i ekte engelske fallskjermseler. Disse selene befant seg forøvrig på SITs kostymelager til starten av 70-tallet da en eller annen historieløs kostymesjef bestemte seg for å kvitte seg med "all gammel bråta". Bybrua ble brukt som scenebilde i revyen og ga inspirasjon til turné-daljen. Fra Studenter i den gamle stad [index.asp?vis=SIT%201910-60]: Hans Anton Bakke erklærte at han anså seg lovlig valgt i desember 1940 som teatersjef for 1945, siden han ikke hadde hatt noen chanse til å agere før. Da det ble opplyst at Kåre Meisingset, som samtidig var blitt valgt som Ukesjef for 1941, neppe kunne fungere nå eftersom han fremdeles befant seg i de norske styrker i England, ble Finn Meland av «Fredsfeststyret» innsatt som sjef for UKA-45, uten at han var spurt. Instruktør for den kommende revy hadde man også klar: På gjennomreise i Oslo efter sine 4 år i Sachsenhausen hadde Finn Meland (på Studenterhjemmets hotell, - hvor ellers? -) tilfeldigvis møtt sin gamle venn og medarbeider Louis Feinsilber som kom direkte fra 3 år på Grini. Lenge varte det ikke før talen falt på Samfundet: Tro om det skulle ha bruk for en ukesjef og en instruktør? - så skulle man lage Fredsrevyen? Samfundet hadde bruk for dem. I juli trådte et forfatterkollegium sammen, bestående av Ole Peder Arvesen, R. Tambs Lyche, Louis Feinsilber, Per Usterud Aasgaard og Hans Anton Bakke. Det finnes alltid store mengder av kloke mennesker, så også på dette tidspunkt. Og de beviste helt klart at ideen med Uke 1945 var en absurd tanke og helt ugjennomførlig. Det skulle ikke gjøre situasjonen lettere at Teateret på Fødselsdagsmøtet oppførte en tysk farse: «En hund på hjernen», som ble karakterisert som gørr kjedelig. Situasjonen må betegnes som besynderlig lik den før «Baccarat» gikk av stabelen 38 år tidligere, og revyen ble som da en formidabel suksess. Alle de i Trondheim boende ingeniører og arkitekter stilte seg til disposisjon for Uka. Premieren fant sted 10. november 1945. Og da fallskjermstudentene i åpningsscenen løsnet beltet på reglementsmessig måte (instruert av engelske militære) og ut mot en overbefolket Samfundssal slynget sitt: Go-a-head! Go-a-head! Det er valgsproget i vår revy - - - - - - - - Spar deg aldri, ta et tak så det svir, for et krafttak må til skal vi oppnå det vi vil. Go-a-head! Ja! Go-a-head! da slo takknemlighet opp mot disse teatergutta som når Samfundet i en vanskelig situasjon kaller på dem, gjør det umulige mulig. Det var gjenreisning! Revyen ble jevnt og godt spilt, og en rekke scenebilder var helt brilliante og vakte stormende bifall. Forfatterne hadde kritisk og nøkternt puffet seiersbegeistringen i bakgrunnen med få og spredte konsesjoner til den overstrømmende patriotisme. De nære problemer som Sentraliseringen, Seddelinnløsningen m. v. fikk størst plass. Men så fikk man til gjengjeld «Riksforsamlingen på Eidsvoll» med Christian Magnus Falsens tale ved kongevalget som scenebilde, flankert på hver side av en soldat i battledress. Så frapperende godt og samtidig så betagende, at Samfundet reiste seg med blanke øyne og likesom ikke med en gang kunne få seg til å la bifallet brake løs. Også «Egypten» og «Bybrua» var glimrende scener, og de kvinnelige studenter feiret nye triumfer. At revyer har sin egen betydningsfulle oppgave, viste en fint ironisk, men samtidig grotesk scene: En engelsk soldat har et henrivende møte med en trønderpike som overveldes av gaver, alt slikt som hun har måttet savne: sigaretter, sjokolade, silkeundertøy og parfyme. Han taler det sobreste engelsk, hun et herlig trønderengelsk. Men da hun får ikke ett par, men to par silkestrømper, da slår hun armene om halsen på ham og utbryter stormende takknemlig: «Lieblingl» Spør om publikum «tok» denne belysning av et delikat emne.

Regissør:
Louis Feinsilber

Forfatterkollegiet:
Ralph Tambs Lyche
Per Usterud Aasgaard
Ole Peder Arvesen
Nic. Stabell
Louis Feinsilber
J. L. Arnoldsen
Igmund Thorsrud
Hans Anton Bakke (Teatersjef)

Komponist:
Hans Bangstad

Skuespillere:
Siri Friis
Kjell Foss
Hans Anton Bakke
Gunvald Husa
Elsa Pusa Lefring
Egil Reksten
Edvard Welle-Strand

Kapellmester:
Inger Mikkelsen Røsoch

Åpningssang
Jakob på drømmestigen
Mannjevning
Pia og soldaten