Ble spilt i teltet i Høyskoleparken

Produsent:
Fridtjof Klareng Dale

Inspisient:
Svanhild Djupedal

Regissør:
Hanna Marie Sønderland

Kostymedesigner:
Anniken Stabbetorp

Scenograf:
Ida Arnesen

Lyddesignere:
Eivind Kvissel
Gunnar Eidsvik Tvedt
Torbjørn Viem Ness (Bygda)
Victoria Sandaker (Miste)

Forfatterkollegiet:
Carl Bergan
Erling Elias Ekelund
Rosilin Varughese
Signe Braut
Katrine Øverlie Svela (leder, Katti)

Komponist:
Henriette Kolset

Kostymesyere:
Emilie Kolstø Strømøy
Ingrid Snustad
Ingvild Hage
Live Marie Stokkeland
Siri Todnem
Tale Annesdatter Aasheim

Kulissebyggere:
Anne-May Viddal
Ingrid Wold
Jan Georg Henriksen
Kasper Øvreness
Sindre Kruse
Sofie Mehl
Åsa Kjørholt

Skuespillere:
Solvor Stensrud Skogseth (Kusine)
Martin Næss (Monster-Klaus)
Martin Bergland (Monster-Mons)
Eirik Fagerslett (Pappa/Sjefsmonsteret)
Thea Dihle (Robin)
Emma Jones (Tante/Voksenmonsteret)

Rekvisitør:
Svanhild Djupedal

Bandet:
Erik Ekeberg
Magnus Indergård
Sofie Retterstøl Olaisen

Lysteknikere:
Kjersti Fagerholt
Magnus Danielsen
Torhild Morvik Ringset
Balder Ulfeng (konsulent)
Carl Magnus Mathisen (konsulent)

Videoteknikere:
Anders Strand
Johannes Borgen
Torfinn Årdalsbakke

Oppsettinga er godt formidla, leiken, og nyttar seg effektivt av det interaktive ved å ha barn i salen. Fine songar, god koreografi og mye artig er det også. Og langt frå så skummelt at nokon skulle kunne bli særleg redde. Kanskje er intrigen litt komplisert. Og dei som spela tante og pappa hadde også to langt skumlare roller som ikkje alltid var like lette å skilje frå dei to andre, men dette er bagatellinnvendingar. «Når Voksenmonsteret Våkner» er ei upretensiøs, sjarmerande og velspela oppsetting som er ein hyllest til leiken og barnet i oss, og som har ei særs kilen løysing av tilsynelatande uoverkommelege problem.

Amund Grimstad, http://amund.info/2013/10/

Hvor mye stykket appellerer til barna, vites ikke. Det er ikke til å stikke under stol at Barneteateret egentlig ble like mye et voksenteater. Det kan dermed hende at teaterstykket egner seg aller best for de som hadde tenkt seg å mingle med Helge Lund, de av oss som står i fare for å bli voksenmonstre selv. For ofte glemmer vi, som det blir hevdet i stykket, at voksne er barn, bare litt større.

Maria Birkeland Olerud, Under Dusken
Les hele anmeldelsen