Logg inn
UKErevy
Cirkus
Fra Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år:
Revyen høsten 1927 var preget av to ting. Det ene at samfundet for siste gang spilte «ukerevy» i Cirkus, det annet av den voldsomme utvandring av uteksaminerte fra Høiskolen, som vel kulminerte det året. Den «røde tråd» er at to studenter drar om land og strand efter penger til samfundets byggefond, og oplever de utroligste ting, naturligvis. «Merry go round» var revyens navn - mottoet for det seirende utkast ved arkitektkonkurransen om den nye bygningen. Blandt skuespillerne var det én som straks hevet sig over amatørnivået: Hans Stormoen. Blandt forfatterne var det kommet en ny mann med sprudlende dikterisk åre: Frode Rinnan. Fredrik Barth hadde også overtatt en del av instruksjonen ved siden av Asbj. Lindboe. Teatersjef var student Fredrik Møller.
I «Merry go round» var det også scener om hvilke man måtte si de overtraff alt som tidligere var prestert. Høidepunktet var vel «pakkhuset», hvor den ene N. T. H.-mann efter den andre dukker op, som sjauer, fra kasser og tønner. En kineser, som har innrettet sig i en tønne, røber sig til slutt som ingen annen enn den hjemlige «Pætti». Og så synger de vidfarne:
Her i Yankee-landet
får man or´ntlig sanne,
her er mangen jobb å få
Kelner, pølsekjører,
elevatorfører.
Kortsagt no på hvert nivå.
Hushovmester hos en stor mormon.
Rottetemmer under Brooklyn-bro´n.
Skopuss - cocktailshaker,
og tallerkensleiker
Business - -Det man må forstå.
Det som skiller oss fra slusken
er alene dusken
blank eller glissen eller grå . . .
Drikkeviser som hele Norge kjenner, «Kaggan lå i kjellern», er også fra denne revy og Frode Rinnans verk. - I det hele tatt dannet «Merry go Round» en verdig avslutning på revyene i Cirkus.
Fra Studenter i den gamle stad:
Og så kom høsten 1927 med «Merry-Go-Round», den siste revy i Cirkus, og den siste revy Asbjørn Lindboe hadde noe med å gjøre. Rekrutteringen til teateret hadde vært meget god, og blant de nye må først og fremst nevnes Frode Rinnan, en brilliant viseskriver som skulle komme til å sette sitt preg både på Sarnfundet og Samfundsteateret, samt Hans Storrnoen, ypperlig både som skuespiller og visesanger, og som jo senere er gått teateret ivoll.
Ledemotivet var ingeniørenes kår og den stadige utflytting av dem til USA. Høyskolen ble jo på den tid kalt «Den Norske Amerikalinje». Høydepunktet nåddes da en rekke ingeniører, uten å vite om hverandre, i høyst forskjellige jobber møttes i et pakkhus «over there» og det hele samler seg i «Amerikakoret»:
Her i Yankee-landet
får man orntlig sande:
Her er mangen jobb å få.
Kelner, pølsekjører,
elevatorfører,
kort sagt no på hvert nivå.
Hushovmester hos en stor mormon,
rottetemmer under Brooklyn-bron.
Skopuss - cocktailshaker
og tallerkensleiker,
- Business - - Det må man forstå.
Det som skiller oss fra slusken
er alene dusken,
blank eller glissen eller grå.
Møt en hånd med «Ringen»
og du vet at ingen
neveslag kan bedre slå.
Overall, jakett og uniform,
Intet gjelds´ - - kun dusken er vår norm.
Her i Yankee-landet
får vi orntlig sande:
Vi er folk fra N.T.H.
Tramp - normannastamme.
Tramp - er ferdens ramme.
Tramp er typen av idag.
Tramp - kun ut i verden.
Tramp dig frem på ferden
under vagabondens flag.
Rundt Ekvator går vår glade gang.
Tramp - og tramp, det er den samme sang.
Tramp - er vår parole
Tramp i livets skole
ingeniører av idag.
Visen gjorde en veldig virkning.
Den landskjente: «Og kagga lå i kjellern» skriver seg også fra «Merry-Go-Round».
