overskrift: Næmesis (UKA 1933)

Last ned visehefte (2,5 MB) [http://sit-ny.samfundet.no/media/revyprogram/1933_n%C3%A6mesis_program_ocr.pdf]Lydopptak (nyinnspillinger fra 1967): Den musikalske trikkefører [?lyd=Den musikalske trikkefører] (Otto Nielsen) Hu og hei [?lyd=Hu og hei] (Tor Jemtland m. fl.) Sang ved typisk massebryllup [?lyd=Sang ved typisk massebryllup] Psykoanalytisk vuggevise [?lyd=Psykoanalytisk vuggevise] Vestfronten [?lyd=Vestfronten] En vise om Munkholmen [?lyd=En vise om Munkholmen] (Per Sjølie) UKA-33 er den første hvor vi har funnet en «deltaker-dalje» for folk som ikke var direkte engasjert i selve revyoppsetningen. Reversen på denne daljen var samfundets logo lik den som nå benyttets på jetongene i Monte Carlo. Motivet på UKE-daljen er bryllupsscenen, og flaskemotivet på turné-daljen burde være velkjent nok. Fra Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år : Med «mammon-ra» hadde studenterteatret funnet en ny form som passet inn i det nye huset og den nye tiden. og det var bare å vente at Odd Brochmann, som nu blev teatersjef og som hadde så stor del i «mammono-ra»s triumf, vilde fortsette i samme linje. I «Næmesis», studenterrevyen 1933, kan man næsten si at linjen blev løpet ut til sin ytterste konsekvens. Allerede «mammon-ra» hadde et preg av profesjonistisk revv-teater, det var meget mindre av det tradisjonelle rot og sommel enn før, men i «Næmesis» innførtes en rasjonell arbeidsordning allerede under prøvene. Odd Brochmann, som selv var instruktør, drev frem en presisjon, en sikkerhet og gjennemført stil som vel neppe tidligere er prestert på noen studenterscene. Selv var han også anføreren i det temmelig tallrike forfatterkollegium, hvis mest prominente medlem for øvrig var cand. philol. Otto Ottesen. - Mesteparten av revyen blev skrevet på - Røros! «Næmesis» betegnet et utvilsomt topppunkt i retning av originalitet, fast opbygging og enhet. Allikevel skuffet den litt på selve premiren - nettop fordi man savnet det improviserte, det charmerende rot. Det å se en fullt ferdig teaterforestilling på en revypremire var for uvant til at publikum kunde goutere det med det samme. «Under Dusken»s anmelder av forestillingen, Helge Holst, skriver bl. a.: «Næmesis» lå et trin høiere enn sine forgjengere. Vi slapp alle de fulle studentene og fyllevitsene som de undre har vært belemret med i for høi grad. Men nettop denne kresenhet i virkemidlene krever meget av de optredende. - - En revy vil være på en sikrere side hvis den er mindre ophøiet, mer ujevn, mindre siktet på premiéren. En stor del av finpussingen bør overlates til første aftens publikum, samfundets egne folk, som nettop er egnet til forsøkskaniner og kritici. Teatersjefen bør ikke vente av sig selv at han som en gammel teaterrotte skal forstå hvad der vil gjøre sig og hvad der ikke vil gjøre sig. La revyen være lang til å begynne med. Klipp senere. «Næmesis» hadde en god rød tråd: Studenten Hansemann (som vi følger fra «planleggelsen» foto over til venstre ) opkaster sig efter de beste og da brandaktuelle Hitler-mønster til diktator ved Høiskolen. Professorene settes i konsentrasjonsleir, og da diktatoren selv lokkes i kvinnens garn, kommer Næmesis: Med et maktbud tvinger han alle sine kamerater til å gifte sig samtidig med ham i et kjempebryllup i Domkirken. Glimrende var parodien på den moderne sportsstudents stupide jargong, og revyen var rik på ypperlige optrin, uforglemmeligst kanskje raden av statuer på Domkirkens vestfront som synger om gotisk skulptur. Psykologisk barneopdragelse, nakenkultur og andre tidens foreteelser fikk også gå igjennem. (Foto til høyre, over: Hansemann opkaster sig til diktator på Høiskolen. Studentene er blitt standardiserte massemennesker. Under: Diktatoren Hansemann (Stig Egede-Nissen) møter sin skjebne, den forføreriske datter i huset.) Revyen hadde denne gang sitt spesielle lille orkester til akkompagnement av visene, som utmerket sig ved sine raffinerte melodier. Et par av dem var komponert for revyen av Harald Haugen, som også hadde skapt en rekke slagere i «mammon-ra». Efter at «Næmesis» hadde gått under stigende begeistring i Trondheim, blev også denne revy spilt i Oslo på Chat Noir, med stort akademisk opmøte og - øko- nomisk overskudd! Fra Studenter i den gamle stad [index.asp?vis=SIT%201910-60]: Revyen 1933, «Næmesis», - en ny knallsuksess. Her følger vi student Hansemann fra foreldrene «planlegger» ham til vi treffer ham som diktator på orges tekniske høyskole, hvor han bl. a. tvinger alle sine kamerater til å gifte seg i Domkirken sammen med ham, ikke mindre enn 120 i det hele. Odd Brochmann hadde satt forestillingen i scene med fast hånd og viste stor kyndighet. Helge Holst skriver i «Under Dusken» om revyen: «- - den trådte frem fullt ferdig på premieren. Den var gjennomarbeidet, den var fasttømret og det var stigning i den. Tross de mange forfattere har der vært enhet i ledelsen. En fast hånd har skåret revyen til. Disse store dyder har sine store svakheter: Det er ingen overflod i «Nærnesis».Det er ikke nok igjen, når de døde partier skal skjæres bort. For også i «Næmesis»er der døde punkter». Og anmelderen hevder at kresenheten var drevet noe for langt. Et studenterteater må ikke gå av veien for klovneløyer og han legger til: «Dessuten mangler den sentrale vise. Den sangen og den melodien som hele byen skal nynne og som skal bevare revyens ry i noen decennier». Den almindelige mening var nok, at tross revyen var morsom og utvilsomt «gjorde seg»,var den for lite frisk og løssluppen. Den var hamret inn i en form, som syntes å gi den enkelte skuespiller liten frihet til å øse av eget humør og egne kilder. Revyen hadde en klar antifascistisk tendens, som stort sett ble godtatt. Men en vise gjorde stor lykke, «Kjekke gutters vise», en virkelig henrivende parodi på idrettsungdommens sjargong og selvbeundring : Hu og hei! Vi er kjekke du og jeg. Kjekke gutter, drabelige gitt. Kjekke gutter. Vi er en sober bande. Tåle frost, tåle haggelskur og blåst, tåle tåke. Aldri guffen, gitt, aldri låke. Vi er en sober bande.

Regissør:
Odd Brochmann

Forfatterkollegiet:
Otto Ottesen
Odd Brochmann

Komponist:
Harald Haugen

Skuespiller:
Stig Egede-Nissen

Den musikalske trikkefører
En vise om Munkholmen
Hu og hei
Psykoanalytisk vuggevise
Sang ved typisk massebryllup
Vestfronten