Logg inn
UKErevy
Storsalen
overskrift: Skubidi (UKA 1973)
Last ned visehefte (4,7 MB) Fra Vår egen lille verden [?vis=1910-85]Skubidi (1973) var i enda større grad «reint» teater enn forgjengeren. Instruktøren Ola Moum var rekruttert fra SITs egne rekker, og revyen hadde tydelige spor etter hans og det øvrige teater-Norges våknende interesse for Bertolt Brecht. Forestillinga hadde en «hovedperson» i form av en benk, og de fleste skuespillerne hadde faste roller. Tekstlig bar revyen preg av dyktige forfattere med politisk engasjement. Av uvisse årsaker skulle denne revyen bli den foreløpig siste som avfødte store slagere («Trondhjæm, Trondhjæm, nå reise ingen fra dæ» og «Dobbeltrænsa»). Den tradisjonelle Osloturnéen ble droppet i 1973, UKE-daljen har en hagebenk som motiv, Det var den sentrale kulissen som var en viktig "gjennomgangsfigur" i revyen.Benken var laget med masse "snurrepiperier" som dekorasjon. Det medførte at på en forestilling satt en av skuespillerne, Sverre Aam. seg fast med bukseselene i selve benken, og det var ikke mulig å komme løs. De øvrge skuespillerne på scenen improviserte i mellom 5 og 10 minutter mens de forsøkte å få ham løs,menpublikum syntes ikke dette nummeret var spesielt morsomt. UKA´73 ble truffet av den store demokratiseringsbølgen. Det ble stadig arrangert allmøter slik at alle skulle være med å bestemme. Alle UKE-daljer ble utstyrt med "bånd", noe som tidligere bare var forbeholdt de som var direkte involvert i revyen. Men fortsatt var det SITs farger, rødt og svart, som ble brukt for revy-gjengene. SIT mistet også et av sine gamle privilegier. Tidligere fikk alle skuespillere (men ikke scenearbeidere forøvrig) en drink servert på scenen umiddelbart etter hver forestilling. Man kunne ikke "spare opp" drinkene. De skulle fortæres der og da omtrent som rom-skjenkingen i den engelske marinen. I 1973 ble det slutt på denne frynsegoden som i budsjett og regnskaphadde gåttunder betegnelsen: ekstraforpleining. I følge et medlem av forfatterkollegiet var det fulle navnet på revyen: "Skubidi - eller hvordan vi lærte oss å holde ryggen rak og blikket fritt se det er bra!". Ser man godt etter på plakaten står hele navnet der. Forfatterkollegiet hadde mange idéer som måtte oppgis etterhvert. En idé var en "instant parkeringsplass". En byplanlegger skulle trekke en dings opp av lomma og vips hadde man en parkeringsplass. Kulissesjef Kees Iestra jobbet dag og natt i lang tid. Han satset på trykkluft som skulle blåse opp en gummibåtliknende sak. Forfatterkollegiet måtte motstrebende gå med på å stryke nummeret da "parkeringsplasten" ble demonstrert. To mann måtte bære inn utstyret og det tok 5 min å få den til å folde seg ut. Det som en gang syntes å være en god idé, viste seg å være det motsatte. Dekknavnet var To-to-ba Tor Gunnar Heggem skrev et Præludium og et Postludiumog John Egil Brekke var komponisten. Disse var ikke tenkt å skulle være med i revyen, men var nærmest for en "overskuddsfenomen" å regne. UKEstyret var imidlertid så begeistret for Præludiet, at de insistrte på at dette ble fremført av Pirum før revyen på festforestillingene U-dag, G-dag og Y-dag. Dermed var tradisjonen med Kunstnerisk 9A: Inngangssalme og 9B: Kunstnerisk ved SIT etablert. Revyen ble spilt inn på en LP, SULP003 (opplag 1470 eksemplarer). En EP var også i salg under revyen. TG 2010
