overskrift: Fandango (UKA 1947)

Last ned visehefte (6,8 MB). [http://sit-ny.samfundet.no/media/revyprogram/1947_fandango_program_ocr.pdf]Lydopptak (nyinnspillinger fra 1967): Skapelsen [index.asp?lyd=Skapelsen]Regnværsserenade [index.asp?lyd=Regnværsserenade] (med Berent A. (Bente) Moe) Kontiki-song [index.asp?lyd=Kontiki-song]Brannmannssprøyt [index.asp?lyd=Brannmannssprøyt] (med Per Sjølie) Fra Vår egen lille verden [?vis=1910-85]: Fandango (1947) står i ei særstilling blant etterkrigsrevyene. I ei tid da landet skulle bygges opp igjen, og i en by der NTH var et midtpunkt, retter denne revyen en kraftig advarsel mot det å la seg fascinere for sterkt av teknikken. Forfatterne er tydelig påvirka av Aldous Huxley og andre likesinnede, og revyen advarer mot «tekniske roboter» , ukritisk bruk av vitenskapen, oppdragere i sin alminnelighet (foreldre, lærere, agitatorer) og ny opprustning. Man tillater seg å ironisere med amerikanerne, og har allerede oppdaga den kalde krigen, spionasjen og komitéen for uamerikansk virksomhet. Tekstlig sett har UKE-revyene sjelden nådd slike lyriske høyder. Fra Studenter i den gamle stad [index.asp?vis=SIT%201910-60]: Revyen «Fandango» høsten 1947 møtte kritikk, særlig i Under Dusken. Kritikken var neppe berettiget og det må innrømmes at teateret fikk ikke liten oppreisning ved Oslopressens kritikk. Flere av visene var meget gode. «Brannmannssprøyt» har fått et langt liv: «Itj´no e som tradiasjon i Trondhjem, d´e fortidsminnesmerke alt di sjer». Revyen hadde en original og morsom Trondhjemssang til regnværets pris: Det vann vi pusser tenner i og blander i sement, og vasker våre hender i, det er fra himlen sendt. Som damp går det til værs igjen og blir til regnværssky, så drypper det på deg min venn og på din paraply. Og skyene i øst og vest de strømmer imot nord, de liker seg nok aller best der hvor studenter bor. (Ref.:) De vil alltid innom Trondhjem for det er en hygg´li by ... I stadig større utstrekning var revyene blitt moderne i den forstand at revyteppet gikk opp foran og falt ned bak korte sketsjer og viser som ikke hadde det fjerneste med hverandre å gjøre. Den berømte røde tråd hadde tidligere vært tynn nok, men den ga da uttrykk for et samlet syn som i noen grad bandt forfatterne. Nå ble tråden mere og mere usynlig, tilslutt forsvant den helt. For revyforfatterne ligger det en fare i samfundsscenens fremragende tekniske apparat hvor nær sagt alt kan gjøres og sceneskiftninger når som helst kan gjennomføres. Tross de gode enkeltprestasjoner og enkelte scener synes det som om publikum ikke får noe helhetsbilde av intensjonene.

Forfatterkollegiet:
Thor Amlie
Sverre Lysgaard
Orvar Braathen
Ketil Motzfeldt
Ingrid Lysgaard
Henrik Gjertsen
Anders Petter Arlov

Komponistkollegiet:
Hans Bangstad
Kolbjørn Ofstad
Paul Okkenhaug
Per Hjort Albertsen

Skuespillere:
Sverre Lysgaard
Per Sjølie
Kjell Lund
Grethe Meinich-Olsen
Berent Andreas Moe

Revysjef:
Thor Amlie

Dirigent:
Inger Mikkelsen

Kostymesjef:
Grethe Meinich-Olsen

Brannmannssprøyt
Kontiki-song
Regnværsserenade
Skapelsen