Den første UKErevyen kom i stand etter at en komite med Teatersjef Anton Marius Lund fikk det mandat "Å arrangere en tilstelning hvorved det skal skaffes midler", dette grunnet en økonomisk krise for Samfundet.

Revyen ble spilt i tiden 24. november til 1. desember med et overskudd på 10901,35 kr. Revyen spant rundt gjennomgangsfiguren Rocambole spilt av førsteårs-studenten Hans Jacob Nilsen som senere skulle bli en Norsk teaterhistories mest markante personligheter, bla som mangeårig teatersjef ved Det Norske Teater.

"Baccarat var, som sine forgjengere, en bearbeidelse av en Kristiania-revy, men Samfundets egne krefter hadde satt et sterkere preg enn tidligere på sluttproduktet. [...] Asbjørn Lindboe [...] satte opp samtlige revyer fra 1917 til 1927."
(fra «Vår egen lille verden»)

"Høstsemestret blev «Baccarat» opført som den viktigste del av arrangementet ved den første studenteruke. Den inspirerende instruktør var Asbjørn Lindboe. Av nye studenterskuespillere la man straks merke til en helt «fersk», Hans Jacob Nilsen fra Fredrikstad . Han spilte Rocambole, hvilket ikke var uten følger. Han fikk beholde navnet i årrekker. Asbjørn Lindboe var fin som «Spiker´n» og «Excellencen». Gjennemgangsstudenten Max spiltes av Finn Børsum, som kom utmerket fra det. Teatersjefen A. M. Lund, var Fanden selv, med Himberg-Larsen som hovmester. Uforglemmelige kvinneskikkelser var Adolf von Krogh som «Rovedderkoppen», Leif Støren som «Albertine» og overlærer Blehr som «Gina o´Seljord». Arne Solem sang storartet ulljobbare Lindstrøms vise.

«Baccarat» var den første store revysuksess, som bragte studentene i Trondhjem ry landet over. Den var ikke bare en «omplantning» av Kristianiastudentenes revyer, men var i det vesentlige original, skrevet av A. M. Lund, Lindboe, Røsoch og Himberg-Larsen. «Baccarat» var ikke bare en god revy, men den hadde bragt noe nytt inn. I den hørtes for første gang en tone som adskilte sig fra den som før alltid hadde vært studentenes fra scenen. Var det krigen? Ja, det måtte være den som fikk studentene til å synge med så kraftig i «Rocambole»s refreng:

"Mitt liv er urolig, natt er som dag; mitt eventyr det er utrolig, livet er kort - Baccarat! Derfor jeg tømmer mitt beger for galgenhumør ... La myrde, la dolke, la brenne på bål! Rocamboles skål!"

Selv i den obligate Trondhjem-sang var det kommet inn en ny tone, krigsstudentenes skepsis og kritikk. Hvert vers begynner med det gamle skryt til melodi «Santa Lucia», men så plutselig slår det om; og efter en lovsang til Trondhjems damer, heter det f. eks.:

"Men der er noen ganske små detaljer som jeg ofte synes er mindre bra: Ganske fri for koketteri, svære støvler med spiker i, sier aldri nei når vi vil fri, roper på mor når vi kysser di - at slikt er leit er no´ som alle veit."

Blant numrene under 'Opptak' kan man høre Rocamboles vise (med Berent A. Moe) og Trondhjemsvisen (Men det er no´n ganske få detaljer) (med Per Sjølie).

Regissør:
Asbjørn Lindboe

Forfatterkollegiet:
Ola Himberg-Larsen
Henry Røsoch
Asbjørn Lindboe
Anton Marius Lund

Skuespillere:
Ola Himberg-Larsen
Leif Støren
Leif Holst
Anton Marius Lund
Adolf von Krogh
Asbjørn Lindboe
Arne Solem
Finn Børsum (Gjennemgangsstudenten Max)
Hans Jacob Nilsen (Rocambole)

Premieredato: 24. november 1917

Rocamboles vise
Trondhjemsvisen (Men det er no´n ganske få detaljer)

Visehefte