menu

Skal vi samme vei?

av Bjørn Grimsmo


5. mai 2016

Trikketeater

Eksternt

En trikketur

Beskrivelse

"Skal vi samme vei?" var en teaterforestilling som utgikk av KUP våren 2016, og som etter hvert omfattet mange SITere fra andre produksjoner. Forestillingen ble spilt i en veterantrikk fra 1958 som kjørte langs Gråkallbanen. På de fleste stasjonene var det skuespillere som gikk av og på, og gjennomførte korte verbale sekvenser. Mens trikken kjørte var det fysiske mellomspill. Det var ofte raske implisitte sceneskift ved nye stasjoner. To sjåfører kjørte hver sin bil ved siden av for å plukke opp og levere skuespillere til riktig holdeplass. Stykket ble spilt i eksamensperioden, og med mange medvirkende var det utfordringer knyttet til fravær og fulle timeplaner. Kjøringen av forestillingene, den 5. mai, gikk likevel knirkefritt. Hver forestilling (tre til sammen) hadde plass til 32 publikummere, og billettene ble revet bort på kort tid.

Medvirkende
Regissør:
Bjørn Grimsmo

Kostymesyere:
Marte Sophie Johannessen
Amanda Vågen

Forfatter:
Bjørn Grimsmo

Musiker:
Ingrid Marie Heiene

Produsent:
Ingeborg Magerøy

Rekvisitør:
Fridtjof Klareng Dale

Skuespillere:
Christoffer Venås ("Broren")
Mak Cemalovic ("Faren")
Kaisa Grimsby Leskinen ("Hovedpersonen")
Katrine Roland ("Legen")
Agnes Klodvik Østerholt ("Moren")
Fridtjof Klareng Dale ("Partner 1")
Trond Johan Stavås ("Partner 2")
Øystein Bakken ("Soldaten")
Jonas Boym Flaten ("Sønnen")
Marius Haaverstad ("Sønnens partner")
Emilie Marie Løddesøl ("Stemoren")
Amanda Vågen ("Venn 1")
Ine-Susanne Methlie ("Venn 2")

Markedsfører:
Nora Iman Hagesæther

Sjåfører:
Henriette Motrøen
Emilie Marie Løddesøl
Joakim Hellebø Knutsen

Forestillinger
Premieredato: 5. mai 2016
Omtaler

Trikken er et overraskende passende sted for å spille teater. I utgangspunktet var undertegnede skeptisk til hvorvidt man kom til å se noe som helst, men skuespillerne holder seg for det meste framme og utnytter rommet når det trengs. At publikum må snu litt på seg, gjør at forestillingen oppleves som mer involverende enn en vanlig teaterforestilling. Det er lyst i vogna så man ser de andre publikummerne, og atmosfæren i den vårluftfylte vogna blir rett og slett hyggelig.

Emma Johnsen Rødli, Under Dusken
Les hele anmeldelsen

Bildegalleri
Lyd og video