overskrift: Mammon-Ra (UKA 1931)

skildring: Første gang UKErevyen dro på Oslo-turné.

Last ned visehefte (1,9 MB). [http://sit-ny.samfundet.no/media/revyprogram/1931_mammon_ra_program_ocr.pdf]Lydopptak (nyinnspillinger fra 1967): 80-årenes sportsvise [index.asp?lyd=80-årenes sportsvise] Rasmussens vise [index.asp?lyd=Rasmussens vise] (med Otto Nielsen) Vi har vår egen lille verden [index.asp?lyd=Vi har vår egen lille verden]Fra Vår egen lille verden [?vis=1910-85]: Mangelen på instruktør var påtakelig. En viktig finger med i spillet hadde Louis Feinsilber, som seinere skulle få en sentral posisjon. Med Mammon-ra gjennomførte Teatret sin første Oslo-turne. I hovedstaden ble forestillinga satt opp på Chat Noir og gjorde stor lykke, trass i at denne scenen ikke tilnærmelsesvis hadde det tekniske utstyret som hadde bidratt til suksessen i Trondheim. Tradisjonen med Oslo-turnéer ble holdt liv i fram til 1975. Fra Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år : Et gjennombrudd betegnet derimot den næste store høstrevy 1931: «mammon-ra», hvor ikke alene scenens tekniske muligheter var utnyttet, men hvor hele tonen var ny, helt preget av krisetidens studentermentalitet. Det meste av revyen og visene blev skrevet av de avsatte redaktører for «Under Dusken», Bernt Heiberg og Odd Brochmann, og man må si de fikk en strålende opreisning! Instruktører og forfattere var teatersjefen Tønnes Søyland og Fredrik Barth. Hvad regiet under Carl Gjerdrums ledelse denne gangen utrettet av vidunderlige lyseffekter og alskens tricks, var helt utenfor hvad man hittil hadde kunnet tenke sig muligheten av på en studenterscene; «mammon-ra» var en veritabel utstyrsrevy! (Foto: Forfatterkollegiet i arbeide 1931. Bernt Heiberg, Tønnes Søyland, Odd Brochmann, Fr. Barth [- femtemann er sannsynligvis Otto Nielsen].) Av kjente skuespillere av den nu «gamle» garde var det ingen andre enn Harald Skagen (offisielt kunstnernavn Petit, uttales Pætti), som gjorde umåtelig lykke også denne gang, og Fredrik Barth, ellers var det nye krefter, blandt hvilke Stig Egede-Nissen særlig gjorde sig bemerket, over hele linjen. Første avdelings første scene var henlagt til «Gate i oldtidens Aten umiddelbart efter slaget ved Maraton», så fulgte «Leif Eriksen opdager Amerika» (særlig virkningsfullt regi) (foto) , og den berømmelige scene da Berthold Schwartz opdager kruttet, som endte med en monolog av en «Contra, genius», den moderne ungdoms talerør, og avdelingen sluttet i Trondhjem på Cicignons tid med en brand så realistisk laget av regiet at den næsten skremte publikum. Gjennemgangsfiguren var Diogenes, som går omkring med sin lykt og leter efter et menneske. - Annen avdeling åpnet med et kostelig scene «Fra de gode gamle dager» (foto) , hvorefter scenen blev senket ned på havbunnen mellem krabber og dykkere - hvor fremdeles Diogenes optrer. Grønland-saken, som nettop da var blitt tilspisset ved okkupajonen, blev festlig harselert i en scene fra Østrønland. Revyens kankje mest artistiske parti var «Lykkens prøve», en sketsj spilt som drama, folkekomedie og operette. Her var Louis Feinsilber mesteren. - Revyen sluttet på Munkholmen, hvor Diogenes finner mennesket i form av studenter. «mammon-ra»s veldige suksess gjorde at man foretok det meget dristige skritt å spille den også i Oslo - på Chat Noir-Teatret. Det blev også en formidabel suksess, på tross av at man ikke hadde kunnet overføre hverken det gode sceneutstyr, eller alle skuespillerne, likesom naturligvis en hel mengde av det lokale stoff måtte sløifes eller gå hus forbi i Oslo. Revyen blev spilt for fire fulle hus og gav økonomisk overskudd. UKE-daljen hadde som sedvanlig teaterkatten som motiv, mens turné-daljen antyder at reisen til Oslo foregikk med tog. Plakaten er det 99% sikkert at Odd Brochmann har tegnet. Fra Studenter i den gamle stad [index.asp?vis=SIT%201910-60]: I «Mammon-ra» (1931) fikk teateret en veldig oppreisning. Teateret hadde fått et tilsig av forfattere som Odd Brochmann, Bernt Heiberg og Tønnes Søyland, en visesanger og viseskriver som Otto Nielsen og en skuespiller som Stig Egede-Nissen. Begge disse siste ble også senere profesjonister. Revyen hadde en rød tråd (- Diogenes - som vandret gjennom tidene for å finne «mennesket» og som han først fant på Munkholmen blant studentene), uten at farven var særlig sterk og tråden av generende tykkelse. Det var glimrende enkeltscener av stor virkning og brilliante viser som «Under Bondens Agen}, «Vi har vår egen lille verden», «Funkis på landet» og sist men ikke minst «80 årenes sportsvise» til krokkettspillets pris. Det tekniske apparat ble glimrende utnyttet i scener som «Leif Erikson oppdager Amerika», «Havbunnen», «Trondhjems brann 1681» og «Trondheims flyplass, Lillejulaften 1981». Det artistisk sett beste og samtidig det morsomste var sketsjen «Lykkens prøve», som var instruert av Louis Feinsilber. De øvrige deler av revyen var delt mellom flere. Louis Feinsilber er ikke bare en dyktig skuespiller, han er tvers igjennom teatermann med et inngående kjennskap til teaterets virkemidler, parret med en fin og sikker smak. Det hadde sikkert vært til fordel for forestillingen om han -hadde fått ledelsen av hele revyen. Som det nå var, tumlet publikum fra den ene imponerende og vittige scene til den annen uten riktig å få noen helhet ut av det. Det er også betegnende hva Theo Findahl skriver i Under Dusken: «Instruksjonen burde ha forkortet opptrinnet på Havbunnen til det halve efter den gyldne regel, at det er bedre å la publikum ønske mer en det får, enn å la det få mer enn det ønsker». Til «Mammon-ra» ble revyteppet med bilde av Trondheim laget. Om det står det i programmet: «Teppet er tegnet av en arkitektstudent og sydd av arkitektdamer. Det er derfor husene er så rare.» Revyen gjorde voldsom lykke og ledet til at teateret foretok turne til Oslo hvor «Mammon-ra» ble spilt på Chat Noir-teateret. Dette var den første Oslo-turne. Alle senere revyer er vist frem i Oslo. «Mammon-ra» gjorde lykke trass i at Chat Noirs scene ikke tilnærmelsesvis hadde det tekniske utstyr som revyen krevet og som delvis var forutsetning for suksessen i Trondheim. Kronprins Olav og kronprinsesse Martha overvar premieren i Oslo, og Samfundsteateret har hatt æren og gleden av Kongefamiliens nærvær ved alle Oslo-premierer, såsant ikke andre arrangements stillet seg helt hindrende for det.

Regissører:
Carl Gjerdrum
Louis Feinsilber

Forfatterkollegiet:
Tønnes Søyland
Otto Nielsen
Odd Brochmann
Fredrik Barth
Bernt Heiberg

Komponist:
Harald Haugen

Skuespillere:
Stig Egede-Nissen
Louis Feinsilber
Harald Skagen
Fredrik Barth

80-årenes sportsvise
Rasmussens vise
Vi har vår egen lille verden