Fra boka Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år:

"Studenterrevyen 1921 var «Ra-ta-tah». Teatersjef var Tit Kjær, instruktør Asbj. Lindboe og dekorasjonene blev utført av teatermaler Egeberg. Forfatterkollegiet bestod av Asbj. Lindboe, Hans Jacob Nilsen, Tit Kiær, Bjørn Benterud og Torp. Revyen var kanskje ikke så jevnt god som de to forrige, men nådde på den annen side høiere i enkeltprestasjoner og i scener av rent artistisk virkning. Et av glanspunktene var den nye kraft Odd Nansen som «Olav Styggesønn», en parodi på den nyreiste Olav Tryggvessøn-statue på Trondhjems torv, og hans kvad sluttet: Helvetes høit har jeg hoppet. (se side 70 i Snorre) Nå er jeg gammel og giktsvak; knærne knaker i knokene, værligets vonde vetter hårdt har min helse herjet; regnet mig risler i rumpen. Karge er konungrs kår. I Harald Pettersen, senere så godt som utelukkende kjent under kunstnernavnet Pætti (Oprinnelig Petit, senere lokalisert uttale.) og nu rned det borgerlige navn Skagen, hadde studenterteatret fått en trønderkomiker med enestående popularitet. (Under: «Café Pigalle» - scene i «Ra-ta-tah». I forgrunnen Lindboe.) Visene i «Ra-ta-tah» gir til dels meget godt uttrykk for «efterkrigsmentaliteten» og når f. eks. Dr. Nicola synger: - Mystisisme, magnetisme blomstrer op det blir liv i mangen tusenårig kropp ånden forgår mens åndene rår da er jo dette aktuelt, ja aktuellere i dag enn det var dengang!"

Fra Studenter i den gamle stad:

"Den nye revy i 1921 «Ra-ta-tah» ble en formidabel suksess. Den begynte i «Sivas tempel i Benares» hvor 3 fakirer i kjente professorers skikkelse drøftet saker og ting, og hvor den skjønne Buddheia i Ivar Mauritz-Hansens skikkelse danset mavedans til Buddhas ære, en scene av overveldende virkning. Hun var så skjønn og forførerisk, Buddheia, at hun stadig vekk fikk visittkort fra byens mere kjente skjørtejegere med innbydelse til supé. I «Cafe Pigalle» i Paris samlet det seg et sterkt internasjonalt publikum. Olafr Hvetebollrvollr Øksekvad (spilt av Rocambole Nilsen) malte nonfigurativt maleri til resitasjon av feberdikte, og apachetøsen J. J. Grimelund med sin alfons-venn (prof. Bjørn Andersen i USA), danset en nesten uhyggelig god apachedans hvor kniven blinket, mens «Den Gule Fare» kaldt så til fra sitt ensomme bord i kroken, hvor han nød sin absinth. Fra det av «herr stadskonduktør Christensen uforandrede kapitæl» slynget Kong Olav Styggesønn i Odd Nansens skikkelse utover byen sin klage: Uklok var jeg som agtet Dyres lokkende løfter, Han som med falske fakter bød mig i Nidaros herske. Hit ble i hast jeg hentet lagt på larmende lastebil. Sausede skjæggmunde spyttet, line mig lagdes om livet, hårede hænder halte, hastig jeg heistes mot himlen. Konungr Haakonr haler sivgrønne serkr sig senker mundfagre Wallemr vræler. Staselig stund for Kongen. Helvedes høit har jeg hoppet (se side 70 i Snorre). Nå er jeg gammel og giktsvak; knærne knaker i knokene, værlagets vonde vetter hårdt har min helse herjet; regnet mig risler i rumpen. Kargr er Konungrs kår. Og så slutter det hele i Fristaten Færder, det forgjettede land i forbudstider, hvor man blant mange andre treffer teaterets nyervervede talentfulle ingenue Odd Guttormsen. Teaterets skuespillerstab var bl. a. forsterket med Conrad Gartner, en dyktig skuespiller og visesanger."

Revyen inneholdt blant annet parodi av Olafr Havrevoldr som nettopp hadde debutert som skuespiller i Frimurerlosjen, fremført av "Rocambole", Hans Jacob Nilsen, som Olafr Hvetebollrvollr.

Man kan høre lydopptak av nyinnspillinger fra 1967 under nummere, f eks Regningsbudets vise (med Henrik Lassen Kiær) eller Olav Styggesens dropa (med Odd Nansen)

Regissør:
Asbjørn Lindboe

Forfatterkollegiet:
Henrik Lassen Kiær
Hans Jacob Nilsen
Bjørn Benterud
Asbjørn Lindboe

Skuespillere:
Odd Nansen
Odd Guttormsen
Josef Grimelund
Ivar Mauritz-Hansen
Harald Skagen
Hans Jacob Nilsen
Conrad Gartner

Olav Styggesens dropa
Regningsbudets vise

Visehefte