UKErevy
Storsalen
Er ikke regjerende autoriteters sannheter egentlig litt mer verd enn våre egne? Blir ikke hendelser egentlig litt mer virkelige, hvis de har vært på TV? Hva er det intense behovet vi har for å skille mellom «dem» og «oss» i enhver sammenheng? Eller har du noen gang sett denne overskrifta: «Hvit, heteroseksuell mann av norsk opprinnelse voldtok kvinne» Skjønner? Og forresten – hvor kommer egentlig noen av tekstene til DDE fra?
1. akt:
Åpningsnummer
Over mitt lik
Petter Gevær
He's dead
Tør vi mene noe om muslimer
På kafe
Heisen
Hva er kjærlighet, hva er sex?
Love is in the air
Kyrkja
Post nuclear
Reformatoren
Det det va og DDE
Puddelen
Veita
2. akt:
Buran-spelet
Gull-plett
Hjørdis' siste jul
Jynar'n
Vår-hattkaill
En liten sang om engasjement
Maria
TV-shop
På direkten
Vinn ditt liv
Gjør det på TV
Finale
UKEdaljen er det karakteristiske vinduet over inngangen til Samfundet, og vi gjenkjenner også en liten løper. Kanskje en etterlevning fra piktogrammene fra OL på Lillehammer?
Dekknavnet for UKA-95 var «Doruller».
Hilde Brennhovd
Regissører:
Anders Rogg
Ingrid Elisabet Kummeneje (assistent)
Scenografer:
Lars Riese
Thor Olav Solbjør
Koreograf:
Helen Vikstvedt
Forfatterkollegiet:
Berit Nermoen
Ellen Karoline Gjervan
Kjell Ivar Myhr
Knut Egil Måseide
Marit Sofie Todal
Nora Evensen
Tore Johs. Bakken
Kostymesyer:
Sissel Kåberg-Nilsen
Kulissebyggere:
Kathrine Ilje
Rickard Karlsson (Arbeidsleder)
Skuespillere:
Tove Ingeborg Haugen Aagaard
Marianne Koritzinsky
Mariann Youmans
Jørund Bogstrand
Johan Henrik Nergaard
Jacob Rognhaug
Henrik Wyller Berntsen
Heidi Sivertzen
Hans Konrad Lundekvam
Gry Hege Espenes
Frida Krüger
Eirik Barclay
Einar Kløvstad
Rekvisitør:
Anna Malena Giske Skibevaag
Teknisk inspisient:
Merethe F. Larssen
Revysjef:
Elin Stangnes
Musikalsk leder:
Olav Kristiansen