Fra Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år:

"Den 28. november var premièren på «Bing-Bang» en revy som igjen betydde et langt skritt fremover, og denne gang var det ikke tvil om at høstens revy var den beste studenterteatret hadde opført. Teatersjef var Aage Pedersen og instruktør Asbj. Lindboe, likesom der var flere av de «gamle» krefter - fremfor alt Odd Nansen, som bar de største roller. Men det var kommet nye krefter til, blandt dem Fredrik Barth, som det år var russ og allikevel hadde fått gjennemgangsrollen som «kandidaten». Revyen innlededes med en film som viser utklekningen av kandidaten i Høiskolens aula. Som medvirkende i filmen optrådte en rekke av Høiskolens professorer. Så fikk vi da følge ingeniør Bing Bang på hans ringgang i livet fra gatehjørnet i lyktens skjær hele verden over og - tilbake igjen! Et høidepunkt var avdelingen som foregår på Svalbard, og hvor snemåkeren synger sitt refreng: Det er trist her i nord like ved den kalde pol, her hvor ikke engang potteplanter gror. Her er svart som natta dagstøtt, for´e skinner aldri sol, derfor lengter jeg hjem til far og mor. For første gang var de profesjonelle revyteatre blitt opmerksomme på hvilken gullgrube det fantes i Trondhjem under «uka», det er ikke mange mennesker i Norge som f. eks. undgikk å høre refrenget: Det er liddeli flaut da gitt å drekke bare vann, men blanda med whisky kan det jo til nød gå an. (Til høyre: Gangster-dans i «Bing-Bang». Fra venstre: Herman Reimers, Christensen, teatersjef Aage Pedersen (Elmenhorst) og Odd Nansen. ) Den udødeligste visen av de mange gode fra «Bing-Bang» er dog kanskje den hvor en stakkars trønder udi fremmed land (Pætti) tolker sin lengsel og hjemvé. Det er ingen overdrivelse å si at dette refreng blev folkevise i Trondhjem: Trondhjem, Trondhjern, at æ reist i fra dæ at æ koinne finn på nokka slekt! Når æ tænke på ka godt du ga mæ e de´ som æ læste dekt! Trondhjem, Trondhjem, no æ rett forstår dæ, du min barndoms allerstørste venn! Undres på korless det går dæ ka som heinne einn, aldri reise æ fra dæ igjen! Dette bildet blir i Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år presentert med teksten «Korte skjørter og kjøttfarvede strømper kulminerte i 1929». Under arbeidet med SITs jubileumsbok i 2010 har studier av Under Dusken avslørt at nummeret med disse sjarmerende damene slett ikke stammer fra «Cassa Rossa», men fra «Bing-Bang». (Takk til Mari Anne Bjørkmann for opplysningen.)"

Fra Studenter i den gamle stad:

"«Bing-Bang» som gikk av stabelen i 1925, var sterkt preget av Odd Nansens artistiske evner og sprudlende fantasi. Vi fulgte student Bing Bang fra vi under en stor forfilm får se egget med ham inni utruges i Høyskolens aula, gjennom livets mange viderverdigheter, som ingeniør, vaktmester, kelner, til sirkelen endelig sluttes og vi 30 år efter finner ham på takkammerset med grånet hår og - grånet dusk. Høydepunktet nåddes i «gaukekvartetten» med tilhørende dans, som hver kveld ble belønnet med en jubel som var direkte farlig for de skrøpelige vegger i Cirkus. Praktfull var også scenen i museet hvor Jens Thiis´ to berømte gotiske hoder plutselig til publikums overraskelse begynte å røre på seg og vekslet replikker som munnet ut i en duett. I «Bing-Bang» slo Odd Nansens talent som viseskriver ut i full blomst. Fra denne revyen har vi en rekke store viser. Det begynner med studentervisen «Tenk om jeg var millionær og bodde i et slott», og fortsettes med Snemåkerens «Det er koldt her i nord, like ved den kolde pol», «Det er liddeli´ flaut da git å drekke bare vann», og så «Hjemve» («Æ e fødd i Trondhjæm uti Sanden») som faktisk er annektert av Trondhjemmerne som en slags nasjonalsang. La oss også ta med en til av Odd Nansens sjarmerende duetter mellom studenten og hans pigelill. Denne gang frir han på følgende måte: «Å, Tullemor, jeg tror jeg våger endskjønt min engstelse er stor, å be din bror å bli min svoger og din mama min svigermor!» Og hun svarer: «Nei, kjære dig, det nytter lite, jeg er så altfor ung syns mor, og hun må ikke få å vite at jeg alt lenge har vært stor». Det var ved «Bing-Bang» at revyteatrene i Oslo for alvor ble oppmerksom på Samfundsteateret. «Det er liddeli´ flaut da git å drekke bare vann» ble ganske enkelt annektert av Chat Noir, og der gitt til Einar Rose. Det er likeså sant, som det både er sagt og skrevet, at Åge P. sang visen meget bedre enn Einar Rose, noe som vitner om standarden på samfundsscenen. I årene efter kunne man ikke helt sjeldent i Oslorevyene smile gjenkjennende til poenger og sketsjer."

UKE-daljen har "som vanlig" teaterkatten, men denne gang med fengselslenke fordi man "ville jo til Vollan" der byens fengsel lå. Plakaten ble tegnet av Kåre Pettersen(senere: Prahn)

Man kan høre lydopptak (nyinnspillinger fra 1967) under 'Opptak', for eksempel "Drikkevise (Det er liddelig flaut)", "Duet (Det er så mange ting)", "Hjemve", "Måkevisen", og "Studentervise (Tenk om jeg var millionær)".

Regissør:
Asbjørn Lindboe

Forfatter:
Odd Nansen

Skuespillere:
Odd Nansen
Herman Reimers
Henrik Lassen Kiær
Fredrik Barth
Aage Elmenhorst

Drikkevise (Det er liddelig flaut)
Duet (Det er så mange ting)
Hjemve
Måkevisen
Studentervisen (Tenk om jeg var millionær)

Visehefte